Hvorfor etiske perspektiver bør integreres i bedriftens KI-strategi og hvordan KI kan samarbeide med vår kollektive intelligens

​Bias og rettferdighet. Hvilke «treningsdata» ligger til grunn?

KI-systemer kan inneholde såkalte «bias» (skjevhet eller forutinntatthet) som reflekterer fordommene i dataene de er trent på. For eksempel, hvis en KI-modell som skal bistå ved rekruttering og ansettelser kun er trent på data fra mannlige søkere, kan den utilsiktet favorisere menn over kvinner. Systemet bidrar til å forsterke en skjevhet vi egentlig ikke vil ha i verden. «Kunstig intelligens er nettopp i sitt ess når det gjelder analyse, se mønstre og sammenhenger, - det avgjørende for verdien av analysene vil være om innsamlingsprosessen som ligger bak dataene har bias.

​

Tillit, transparens og forklarbarhet

Transparens i KI-systemer er avgjørende for å bygge tillit. Hvordan bedriften din bruker egne tilgjengelige data som den selv har innhentet eller har tilgjengelig i egne systemer til analyser og som beslutningsgrunnlag, bør synliggjøres. Bedrifter bør sikre at KI-modeller er forklarbare, slik at (for)brukere forstår hvordan beslutninger tas. Mange har for lengst tenkt at våre sosiale plattformer gjør analyser av våre innlegg og for lengst trukket en rekke (feilaktige) slutninger. Det skaper utvilsomt ikke gode følelser, og vil være en omdømmedriver.

​​

Samfunnsansvar – et valg om hva vi utvikler og kjøper

Verden ville nok gjerne ønsket seg et KI-verktøy som kan forutse hvem som er potensielle terrorister, trygdemisbrukere, dårlige betalere etc. Faren for at maskinen som skal lære har en beregningsmodell med feil «datainput» (annotering) eller har «bias» for å kunne beregne og analysere dette, vil være stor. Konsekvensene for dem som blir rammet av analysene enda større og kan forsterke ulikheter i samfunnet. 

​

Den kollektive- og kunstige intelligensens sameksistens

Lenge har vi kun hatt ett konsept å forme fremtiden vår på - den kollektive intelligensen Nå står vi altså med ytterligere et konsept – kunstig intelligens. Begge konseptene har sine unike fordeler og utfordringer.

Den kollektive intelligensen utnytter mangfoldet av perspektiver, erfaringer og ferdigheter som finnes i en gruppe. Fordelen med kollektiv intelligens er dens evne til å dra nytte av den samlede erfaringen og kunnskapen til mange individer. Likevel har kollektiv intelligens også sine begrensninger. Beslutningsprosesser kan være tregere og mer komplekse på grunn av behovet for konsensus, og det er alltid en risiko for gruppetenkning, der ønsket om harmoni fører til dårlige beslutninger. Hvem vil være den som taler en enig forsamling midt imot – opptre som håret i enighetssuppa?

Fordelene med KI er helt klart dens evne til å håndtere store mengder data raskt og nøyaktig, samt å utføre repeterende oppgaver uten å bli trøtt. Dette kan frigjøre mennesker fra rutinearbeid og gi mer tid til kreativ og strategisk tenkning. Kollektiv intelligens utnytter menneskelig kreativitet og mangfold, mens KI gir hastighet, presisjon, og evnen til å analysere store datamengder. 

Som et hvert annet verktøy kan også KI brukes til å gjøre skade. Det er da den kollektive intelligensen må bli den dominerende og styrende part – og den som har det avgjørende ordet om de viktige beslutningene. Reguleringer og samfunnsnormer kan bidra til å begrense skadelig bruk, men til syvende og sist er det vår personlige integritet og etiske bevissthet som må være det sterkeste forsvarsverket mot misbruk. Vårt eget indre kompass spiller derfor en avgjørende rolle i hvordan vi bruker kunstig intelligens.

Ved å innlemme noen etiske retningslinjer i bedriftens strategi ved bruk av KI, kan vi i større grad sikre at bedrifter ikke bare bidrar til økonomisk vekst, men også til et mer rettferdig og bærekraftig samfunn. Her er vi ved sakens kjerne, - hvordan vil ditt selskap møte denne utfordringen? - La oss ta en samtale om akkurat det! 

​